graph

Ikke glem de 97 prosentene

For å klargjøre: de 3 resterende prosentene er fokusert på å korrigere et av problemene som møter markedsføringsbransjen: mangel på differensiering i kreative miljøer og i lederstillinger.

Som en ambassadør tror jeg at problemet er kritisk for at byråer skal bli vellykkede, men også for å holde seg relevant.

business-team

Det er rett og slett den riktige ting å gjøre – differensiering er «good business». Vi lever i en verden hvor vi alle er ulike, hvor ulike beskjeder når ut til ulike mennesker. Hvis det er en lik gruppe som sitter i et arbeidsrom, hva tror du at de kommer til å skape? De kommer til å utvikle strategier og ideer som passer dem og deres tankemønster. Og når det skjer så mister det relevanse, som igjen gjør at selskapet taper.

Det å være en ambassadør er ikke enkelt. Faktisk kan det være en smule skremmende. Som en ambassadør, uansett hva du sier eller gjør, føler du fortsatt som at du er en del av problemet. Der ligger spørsmålet som nylig ble stilt av en gruppe av mannlige ambassadører på 3%-konferansen i Trondheim: hvorfor er ikke flere menn involvert og hva kan bli gjort for å endre på det?

For meg er mangel på engasjement på grunn av frykt.

problem-computer

Det første er frykten for å gjøre noe feil. Jeg har alltid vært en tilhenger av bevegelse, men å si at noe er feil har alltid vært vanskelig å ta opp. I jeg tenkt at «stille support» var tilstrekkelig. Jag har trodd at min atferd og å forsøke på å gjøre det riktig har vært godt nok. Logikken var: hvis ikke jeg bidro til problemet, så var jeg faktisk en del av løsningen.

Dette leder meg over til min andre frykt. Frykten for å ikke gjøre noe som helst. Frykt kan være lammende, men menn må forstå at konsekvensene av å ikke gjøre noe er langt større, så vi må overkomme frykten for å gjøre noe feil.

Jeg har begynt å akseptere at jeg gjør ting feil, men jeg vil fortsatt forsøke videre. Frykt kan være lammende, men motivasjonen er der. Selvfølgelig kommer jeg til tider til å si eller gjøre noe som er feil, men handlingene mine kommer fra et sted hvor jeg oppriktig bryr meg, så jeg håper jeg vil ha mer rett enn galt. Og med hvert eneste forsøk, og hver eneste blemme, så vil jeg lære å gjøre de riktige tingene for å kunne gjøre en forskjell. Ha en høyere stemme og hjelpe andre i å overkomme denne redselen.

Den andre delen av spørsmålet er: hva kan bli gjort for å få flere menn involvert?

research

Svaret på spørsmålet er enkelt å besvare. Du kan gjøre dette:

Først kan du gi menn mindre grunn til å bekymre seg for samtalen. Vi er klar over at det er et tema, og vi vet at det har vært ille og at tallene som viser en klar ulikhet på kjønnsroller i lederskap ikke juger. Vi skal ikke prøve å motbevise fakta og gjemme bort at problemet ikke eksisterer. Vi skal forsøke å forandre fremtiden, og for å få til det må vi gjøre noe annet enn å klage om problemet og heller fokusere på hvordan vi skal komme til en løsning. Det er derfor 3%-konferansen eksisterer og hvorfor vi ønsket oss det til Trondheim. Bevegelsen er om å kunne gi tema en plattform som det fortjener samt et miljø som skal endre seg til det bedre.

Det neste er å gå tilbake til frykten for å ikke gjøre noe som helst. For å få flere menn til å overkomme denne frykten, er det behov for ærlige samtaler og konstruktive tilbakemeldinger. Egentlig handler det om endringer i atferd. Vi kan selvfølgelig fortelle hverandre når vi beveger oss ut fra tema eller sier gale ting, men la oss også vite når vi gjør noe riktig.

Til slutt vil jeg tror at at det er mange menn der ute som kunne tenkt seg å bli ambassadør. Men de behøver et dytt. De trenger en invitasjon om å bli en del av bevegelsen. En måte å forandre «3%» på et å invitere menn til diskusjonen, få den involvert i å gjøre en forandring. En annen måte å bidra til å løse problemet er at kvinner må spørre menn om hjelp. Vær spesifikk. Jeg vedder på at du vil bli overrasket over svaret du får. Ved å spørre inviterer du menn til å bli ambassadører.

Legg igjen en kommentar